Valg av teleskop

Av Juul Spongsveen

Det er i dag et stort utvalg av teleskoper tilgjengelig av alle typer og størrelser og av varierende kvalitet. For en begynner kan det være vanskelig å velge det mest hensiktsmessige utstyret. Det er imidlertid endel faktiske opplysninger som kan være til nytte ved valg av den første kikkerten.

Evnen til å se svake objekter avhenger først og fremst av teleskopets lysåpning, eller objektivet/speilets diameter. Denne oppgis enten i tommer eller cm/mm. Da det er flateinnholdet som gir den lyssamlende evnen, vil f.eks. et 80mm teleskop samle omtrent to ganger så mye lys som et med 60mm åpning, og et 150mm teleskop omtrent fire ganger så mye som et med 80mm åpning. Størrelse og vekt øker imidlertid sterkt med diameteren, noe som bør vurderes ved valg av teleskop.
    Tabellen under gir en oversikt over hvor svake stjerner det er mulig å se under gode forhold med forskjellige lysåpninger:

Verdiene er ikke absolutte og kan variere avhengig av forholdene, utstyrets kvalitet og hvor trent observatøren er.
    Teleskopets oppløsningsevne, eller evnen til å se fine detaljer er direkte avhengig av lysåpningen. Et teleskop med større diameter vil normalt vise flere detaljer enn et mindre under gode siktforhold. I praksis vil et større teleskop kreve bedre siktforhold enn et mindre for å kunne utnytte oppløsningsevnen fullt ut. Uansett størrelse vil optikkens kvalitet være helt avgjørende. Bl.a. av denne grunn vil et mindre teleskop av god kvalitet som regel være å foretrekke fremfor et større teleskop av tvilsom kvalitet. En kan til en viss grad gardere seg mot dårlig optikk ved å velge teleskoper av anerkjente merker.
     Forstørrelsen til et teleskop er bestemt av objektivets/speilets brennvidde delt på okularets brennvidde. Forstørrelsen kan varieres ved valg av passende okularer. Ved lav forstørrelse vil synsfeltet bli stort, men himmelbakgrunnen lys og gi dårlig kontrast. For stor forstørrelse vil gi et diffust bilde og et lite synsfelt. For en 80mm refraktor vil f.eks. en minste forstørrelse på 30x og en største forstørrelse på 200x være passende. Selv på de største amatørinstrumentene vil en forstørrelse på over 400x by på problemer og sette store krav til optikk, montering og siktforhold. Forstørrelsen sier ikke noe om teleskopets egenskaper og en må være på vakt ovenfor kikkertannonser som f.eks. reklamerer med 500x for en 80mm refraktor.

Optiske systemer/teleskoptyper

De optiske systemer, eller teleskoptyper, som er mest aktuelle for amatøren er refraktoren, eller linsekikkerten, reflektoren, eller speilkikkerten, og de katadioptriske teleskoper (linser og speil) representert ved Schmidt-Cassegrain og Maksutov-Cassegrain teleskopene.
    Refraktoren er en populær begynnerkikkert for amatører. Den vanlige akromatiske refraktor har to elementer i objektivet. For å unngå sjenerende farvespredning er normalt forholdet mellom objektivets diameter og brennvidden, åpningsforholdet, 1/10 til 1/15. Refraktorer av denne typen blir derfor noe lange i forhold til diameteren. Typiske amatørkikkerter i størrelsene 60-100mm objektivåpning er praktiske i bruk, gir en meget god avbildning og kan lett transporteres. Lengde, vekt og pris øker sterkt med diameteren og de fordeler de mindre refraktorer har, reduseres etterhvert som størrelsen øker. Lengden, og med den åpningsforholdet, kan reduseres ved å benytte spesialglass og/eller flere enn to elementer i objektivet. Disse apokromatiske refraktorer har åpningsforhold normalt fra 1/6 til 1/9, og gir nærmest perfekt avbildning som vanskelig kan overgåes av andre teleskoper i samme størrelsesklasse. Prisen er imidlertid 2-3 ganger høyere enn for en vanlig akromatisk refraktor, og gir ikke så store fordeler for en nybegynner.
    Refraktorer, og forøvrig andre teleskoptyper, leveres enten med altasimuthalmontering eller ekvatorialmontering. Med den førstnevnte monteringen kan teleskopet beveges i horisontal- og vertikalaksene. Disse monteringene er lette å bruke og leveres ofte sammen med de minste teleskopene. Med ekvatorialmonteringen kan den ene rotasjonsaksen rettes mot himmelpolen og når teleskopet er rettet mot et objekt på himmelen følges det ved å rotere teleskopet rundt denne ene aksen. Det er lettere å følge stjernenes bevegelser med en ekvatorialmontering forutsatt at den er korrekt innstilt mot himmelpolen og er utstyrt med finbevegelser og/eller motor. De fleste ekvatorialmonteringer er utstyrt med innstillingssirkler, som ofte er for små og unøyaktige til å være til noen nytte.
     Med reflektoren, eller speilteleskopet, mener vi som regel Newton-reflektoren. Newton-reflektoren benytter et parabolsk speil som lyssamler. Et lite planspeil i strålegangen reflekterer lyset ut til okularet på siden av teleskoprøret. Åpningsforholdet for reflektorer er normalt 1/4 til 1/8, noe som gir et kort teleskop i forhold til åpningen. Reflektorene er fullstendig frie for farvespredning. Både hovedspeil og hjelpespeil kan justeres. Siden de optiske flater normalt ligger ubeskyttet må de reflekterende belegg fornyes med jevne mellomrom. Vanlige amatørteleskoper i størrelsen 150-200mm har stor lyssamlende evne og gir god billedkvalitet. Reflektoren er utmerket til alle typer observasjoner, men er spesielt egnet til "deep sky" og andre lyssvake observasjoner, foruten fotografering av stjernehimmelen hvis den har ekvatorialmontering. For de som vesentlig er interessert i visuelle observasjoner er reflektorer med en såkalt Dobson-montering et rimelig alternativ. Dette er en enkel og stabil montering som de fleste også kan bygge selv. Reflektorer i de størrelser som er nevnt kan til nød transporteres, men optikken kan lett komme ut av justering under transporten.
    Schmidt-Cassegrain teleskopet er det mest populære amatørteleskopet i dag, og benytter både linser og speil i det optiske systemet. Den mest anvendte størrelsen har en lysåpning på 200mm. Da teleskoprøret er lukket av en tynn korreksjonsplate, ligger de reflekterende delene godt beskyttet, og det er normalt ikke nødvendig å fornye beleggene i teleskopets levetid. På grunn av den foldede strålegangen er disse teleskoper meget kompakte og kan lett transporteres. De kan konkurrere med en tilsvarende Newton-reflektor i lyssamlende evne og er spesielt egnet til fotografering. Det er utviklet en mengde ekstrautstyr til disse teleskopene, og de er meget praktiske i bruk.
    Maksutov-Cassegrain teleskopet er en annen variant av linse/speil systemene. I stedet for den tynne korreksjonsplaten foran på Schmidt-Cassegrain teleskopet benytter Maksutov-Cassegrainen en sterkt kurvet og tykk linse, eller menisk. Maksutov-Cassegrain har de samme fordeler når det gjelder beskyttet optikk, anvendbarhet og transportmuligheter som Schmidt-Cassegrain teleskopet. Maksutov-Cassegrain teleskopet gir en meget høy billedkvalitet med høy kontrast. Den mest vanlige størrelsen er 150mm.

Hva skal en begynner velge?

Valget av teleskop avhenger i stor grad av den enkeltes interesse, kunnskaper, erfaring, økonomi, transportmuligheter mm.. Alle amatører, uansett hva de ellers anskaffer seg, vil ha stor nytte av en prismekikkert av god kvalitet. De billigste utgavene har som regel dårlig optikk og prismene kommer ofte ut av justering.
    For en generell orientering på stjernehimmelen vil en 60-80mm refraktor, fortrinnsvis på ekvatorialmontering, være et godt valg. Et slikt teleskop vil alltid være hendig å ha selv om en anskaffer et større teleskop senere. En mindre reflektor i størrelsen 110-150mm er et alternativ til refraktoren for de som er spesielt interesserte i «deep sky» og andre svake objekter. Reflektorer i denne størrelsen er fremdeles noenlunde transportable. Det rimeligste alternativet for visuelt bruk, er den Dobson-monterte utgaven.
    Schmidt-Cassegrain og Maksutov-Cassegrain teleskopene kommer i en annen og høyere prisklasse. De er imidlertid meget transportable, er spesielt egnet til fotografering og ellers til alle typer observasjoner, og er et alternativ for den mer ambisiøse amatør.

Denne artikkelen stod på trykk i Astronomi nr. 2 1995.

[ Ordliste ] [ Optiske systemer ] [ Lese mer ] [ Forhandlere ]