SOLEN GJØR BØLGEN

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Solens overflate koker - gigantiske bobler med het gass stiger opp fra dypere lag. Men Solen gjør samtidig bølgen! Et 25 år gammelt problem ser nå ut til å være løst.

Soloverflaten er dekket av svære, lyse områder kalt supergranulasjon. Klikk på bildet for å se en film som viser hvordan supergranulasjonen forandrer seg mens Solen roterer (MPEG, 4,9 MB). Foto og animasjon: NASA/ESA (SOHO)

Solen er en gigantisk, superhet gasskule. Inne i midten lager kjernereaksjoner energien som får Solen til å lyse i milliarder av år. Energien som strømmer ut mot overflaten får Solens ytre lag til å koke. Kokesonen er over 210 000 kilometer tykk og "boblene" i den når overflaten omtrent som boblene i en kolossalt stor gryte med kokende vann. Vi ser boblene som et såkalt granulasjonsmønster på Solens overflate. Disse boblene er så små ("bare" 1000 kilometer i diameter) at vi trenger relativt sterke teleskoper for å se dem, men de kan være organisert i langt større strukturer kalt supergranulasjon. Disse er lyse områder med uregelmessig form. Siden de er rundt 30 000 kilometer i diameter, kunne de lett rommet to jordkloder. Soloverflaten er til en hver tid dekket av flere tusen supergranulasjons-celler. I 25 år har supergranulasjonen gitt forskerne grå hår: Hvorfor ser mønsteret ut til å rotere noen få prosent fortere enn Solen selv? Nå har forskerne brukt et avansert intrument på romobservatoriet SOHO for å finne svaret.

SOHO-sonden overvåker Solen fra sin posisjon 1,5 millioner kilometer fra Jorden. Klikk på bildet for å se en animasjon. (MPEG, 700 KB) Illustrasjon/animasjon: SOHO/ESA

SOLEN TAR BØLGEN!

Data fra et Doppler-instrument på SOHO som kan måle gassens hastigheter, viser at supergranulasjonen beveger seg bortover soloverflaten i bølger. Bølgens hastighet kan være større enn gassens. Tenk på et rundt idrettsstadium der publikum begynner å "ta bølgen". Bølgen forplanter seg rundt stadiumet, men publikum beveger seg bare opp og ned, ikke til siden.

Det ser ut til at Solen gjør noe lignende: Supergranulasjon er et aktivitetsmønster som beveger seg over overflaten i bølger.

Nå gjenstår det å finne ut hvordan aktivitetsmønsteret og dermed bølgene oppstår. Mekanismen er ukjent, men Solen gir oss kanskje et hint. Bølgene beveger seg i alle retninger over solskiven, men av en eller annen grunn er bølgene som beveger seg i samme retning som Solens rotasjon større. Dette skaper det falske inntrykket av at supergranulasjonen beveger seg fortere enn rotasjonen.

Forskerne håper at løsningen på dette mysteriet også kan forklare hvordan supergranulasjonen selv oppstår. Ikke vet vi hvorfor den har sin typiske størrelse på 30 000 kilometer og ikke vet vi hvor dypt inn i Solen den går.

FLERE ANIMASJONER OG FILMER:

MPEG-film (877 KB) Film som viser supergranulasjonsmønsteret på soloverflaten. Film: NASA/ESA (SOHO)

MPEG-film (5,8 MB) Kunstnerisk fremstilling av hvordan supergranulasjonsbølgen går rundt Solen. Film: NASA/ESA (SOHO)

MER INFORMASJON:

NASA Hot Shots: Om Solen som gjør bølgen

NASA: Solen gjør bølgen

SOHO: Breakaway magnetic loops

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Stipendiat

Astrofysisk institutt
Pb. 1029 Blindern
0315 Oslo

Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
992 77 172 (mobil)
613 11 359 (privat, helg)

Epost: knutjo@astro.uio.no

PRESSE

Nettavisen 07.01.03