
|
06.01.03
(oppdatert 06.01.03)
SOLEN GJØR BØLGEN
Solens overflate koker - gigantiske bobler med het gass stiger
opp fra dypere lag. Men Solen gjør samtidig bølgen! Et 25 år gammelt
problem ser nå ut til å være løst.
Solen er en gigantisk, superhet gasskule. Inne i midten lager kjernereaksjoner
energien som får Solen til å lyse i milliarder av år. Energien som strømmer
ut mot overflaten får Solens ytre lag til å koke. Kokesonen er over 210 000
kilometer tykk og "boblene" i den når overflaten omtrent som boblene i en
kolossalt stor gryte med kokende vann. Vi ser boblene som et såkalt
granulasjonsmønster på Solens overflate. Disse boblene er så små ("bare" 1000
kilometer i diameter) at vi trenger
relativt sterke teleskoper for å se dem, men de kan være organisert i langt
større strukturer kalt supergranulasjon. Disse er lyse områder med uregelmessig
form. Siden de er rundt 30 000 kilometer i diameter, kunne de lett rommet to
jordkloder. Soloverflaten er til en hver tid dekket av flere tusen
supergranulasjons-celler.
I 25 år har supergranulasjonen gitt forskerne grå hår: Hvorfor ser mønsteret
ut til å rotere noen få prosent fortere enn Solen selv? Nå har forskerne
brukt et avansert intrument på romobservatoriet SOHO for å finne svaret.
SOLEN TAR BØLGEN!
Data fra et Doppler-instrument på SOHO som kan måle gassens hastigheter, viser
at supergranulasjonen beveger seg bortover soloverflaten i bølger. Bølgens
hastighet kan være større enn gassens. Tenk på et rundt idrettsstadium der
publikum begynner å "ta bølgen". Bølgen forplanter seg rundt stadiumet,
men publikum beveger seg bare opp og ned, ikke til siden.
Det ser ut til at Solen gjør noe lignende: Supergranulasjon er et
aktivitetsmønster som beveger seg over overflaten i bølger.
Nå gjenstår det å finne ut hvordan aktivitetsmønsteret og dermed bølgene
oppstår. Mekanismen er ukjent, men Solen gir oss kanskje et hint. Bølgene
beveger seg i alle retninger over solskiven, men av en eller annen grunn
er bølgene som beveger seg i samme retning som Solens rotasjon større.
Dette skaper det falske inntrykket av at supergranulasjonen beveger seg fortere
enn rotasjonen.
Forskerne håper at løsningen på dette mysteriet også kan forklare hvordan
supergranulasjonen selv oppstår. Ikke vet vi hvorfor den har sin typiske
størrelse på 30 000 kilometer og ikke vet vi hvor dypt inn i Solen den går.
FLERE ANIMASJONER OG FILMER:
MER INFORMASJON:
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astrofysisk institutt
Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
Epost: knutjo@astro.uio.no
PRESSE
|