|
1. januar 1801 oppdaget Giuseppe Piazzi et objekt han først trodde var en ny komet. Etter at banen ble beregnet mer nøyaktig, forstod han at det heller dreide seg om en liten planet. Piazzi kalte den Ceres etter den sicilianske korn-gudinnen. Tre andre småplaneter ble oppdaget i løpet av årene som fulgte; Pallas, Vesta og Juno. Ved slutten av det 19. århundre var flere hundre slike asteroider oppdaget. (Navnet er noe misvisende - asteroide betyr "stjernelignende", så planetoide ville være et langt mer dekkende navn.)
Flere hundre tusen asteroider har blitt oppdaget, og tusenvis blir oppdaget hvert år. Utvilsomt finnes det også flere hundre tusen andre som er for små til å kunne sees fra Jorden. Det er 26 kjente asteroider som er større enn 200 km i diameter. Vi vet det meste om de aller største: Antagelig kjenner vi til 99% av asteroider med diametre større enn 100 km. Av de som er mellom 10 og 100 km har vi katalogisert omtrent halvparten. Vi kjenner svært få av de mindre; det er sannsynligvis betraktelig mer enn en million asteroider med en diameter på 1 kilometer.
Den samlede massen av asteroidene er mindre enn massen til Månen.
11 kometer og asteoroider har blitt utforsket av romfartøyer så langt, nemlig følgende: ICEs passering av kometen Giacobini-Zinner. Flere passeringersferder til kometen Halley. Giotto til kometen Grigg-Skellerup. Galileos passering av asteroidene Gaspra og Ida (og Idas satellitt Dactyl). NEAR-Shoemakers passering av asteroiden Mathilde på vei til å lande på Eros. DS-1s passering av asteroiden Braille og kometen Borrelly. Stardusts passering av asteroiden Annefrank og den nylige prøveinnsamlingen fra komet Wild 2. For fremtiden kan vi forvente: Hayabusa (MUSES-C) til asteroiden Itokawa, Rosetta til komet Churyumov-Gerasmenko, Deep Impact til komet Tempel 1 og Dawn som skal gå i bane rundt asteroidene Vesta og Ceres.
Asteroidene 243 Ida og 951 Gaspra
ble fotografert av romsonden Galileo
på vei til Jupiter.
NEAR-sonden passerte 253 Mathilde (til venstre) den 27. juni 1997
og sendte mange bilder tilbake til Jorden.
NEAR (som nå kalles "NEAR-Shoemaker") gikk inn i bane rundt 433 Eros (til høyre) i januar 1999 og gav oss en betydelig samling bilder og data.
På slutten av ferden landet den faktisk på Eros.
Den defiinitivt største asteroiden er 1 Ceres. Den er 933 km i diameter og inneholder omtrent 25% av massen av alle asteroider tilsammen. De neste i rekken er 2 Pallas, 4 Vesta og 10 Hygiea som er mellom 400 og 525 km i diameter. Alle andre kjente asteroider er mindre enn 340 km i diameter.
Noe diskusjon har oppstått rundt klassifiseringen av asteroider, kometer og måner. Det er mange planetsatellitter som antagelig kan beskrives bedre som innfangede asteroider. Mars' små måner Deimos og Phobos, Jupiters åtte ytterste måner, Saturns ytterste måne Phoebe og kanskje noen av de nyeste månene til Saturn, Uranus og Neptun er alle mer lik asteroider enn de store månene. (Mosaikken øverst på siden viser et skalert bilde av Ida, Gaspra, Deimos og Phobos.)
Asteroider klassifiseres i henhold til spektra (og dermed kjemisk sammensetning) og albedo:
Vi har få opplysninger om tettheten til asteroidene, men ved å måle doppler-effekten på radiobølger sendt til Jorden fra NEAR (som skyldes de svake graviatsjonskreftene mellom asteroiden Mathilde og romsonden), var det mulig å oppnå et estimat av massen. Overraskende nok viste det seg at tettheten er i nærheten av tettheten til vann, et tegn på at det ikke dreier seg om et solid legeme, men snarere en opphopning av løsmateriale.
Asteroider blir også kategorisert i henhold hvor de befinner seg i solsystemet:
Det er også noen få "asteroider" (med betegnelsen "Kentaurer") i de ytre delene av solsystemet: 2060 Chiron (også kjent som 95 P/Chiron) går i bane mellom Saturn og Uranus; banen til 5335 Damocles rekker nesten fra Mars til hinsides Uranus; 5145 Pholus går i bane fra Saturn og forbi Neptun. Det er antagelig mange fler, men slike planet-kryssende baner er ustabile og vil sannsynligvis bli perturbert i fremtiden. Sammensetningen av disse objektene er nok mer lik den til kometer eller Kuiper-objekter enn til vanlige asteroider. Chiron er nå klassifisert som komet.
Asteroide 4 Vesta
har nylig blitt observert med Hubble-teleskopet (til venstre). Den er en spesielt interessant
asteroide ettersom den ser ut til å være lagdelt slik som de terrestriske planetene. Dette tyder på
en indre varmekilde i tillegg til varmen som produseres av seiglivede
radio-isotoper (som på egen hånd ikke er nok til å smelte et så lite
objekt). Der er også et digert nedslagsbasseng, dypt nok til å
blottlegge mantelen under Vestas ytterste skorpe.
Selv om de aldri er synlige for det blotte øye, er mange asteroider synlige gjennom en prismekikkert eller et lite teleskop.
No. Navn Avstand Radius Masse Oppdager År ---- --------- -------- ------ ------- ---------- ----- 2062 Aten 144514 0.5 ? Helin 1976 3554 Amun 145710 ? ? Shoemaker 1986 1566 Icarus 161269 0.7 ? Baade 1949 433 Eros 172800 33x13x13 Witt 1898 1862 Apollo 220061 0.7 ? Reinmuth 1932 2212 Hephaistos 323884 4.4 ? Chernykh 1978 951 Gaspra 330000 8 ? Neujmin 1916 4 Vesta 353400 263 2.38e20 Olbers 1807 3 Juno 399400 123 ? Harding 1804 15 Eunomia 395500 136 8.3e18 De Gasparis 1851 1 Ceres 413900 466 8.7e20 Piazzi 1801 2 Pallas 414500 261 2.18e20 Olbers 1802 243 Ida 428000 35 ? ? 1880? 52 Europa 463300 156 ? Goldschmidt 1858 10 Hygiea 470300 215 9.3e19 De Gasparis 1849 511 Davida 475400 168 ? Dugan 1903 911 Agamemnon 778100 88 ? Reinmuth 1919 2060 Chiron 2051900 85 ? Kowal 1977
... Solen
... Smålegemene
... Sedna
... Asteroider
... Gaspra
... 
